Hvorfor incentivordning?

Incentivordningen er et næringsrettet virkemiddel som vil styrke og internasjonalisere norsk filmbransje, og skape nye vekstmuligheter for service- og reiselivsnæring på opptaksstedene. Ved at ordningen kan gjøre Norge attraktiv for store filmproduksjoner, kan den også føre til en positiv effekt for markedsføring av reisemål og norsk omdømmeutvikling forøvrig.

Ved at Norge i dag ikke har attraktive rammevilkår for de store filmene, går reiselivet glipp av gyldne profileringsmuligheter og et potensiale for filmturisme. Film er fortsatt den sterkeste markedsføringskanalen og den tyngste merkevarebyggeren vi har. Med det fantastiske landskapet i Norge har vi et enestående utgangspunkt som innspillingssted, og en sterk posisjon for å slå mynt på internasjonal filmturisme.

Men først må vi gjøre landet attraktivt som innspillingssted.

Ordningen har politisk flertall

Det er nå 5 år siden Stortinget i vedtak anmodet regjeringen om å fase inn en incentivordning i Norge. I løpet av disse årene har konkurransesituasjonen forverret seg ytterligere for norsk bransje. Nå er det på høy tid at ordningen blir iverksatt.

962% vekst i hotellbesøk etter filmpremiere

Det er etterhvert et kjent fenomen at kinobesøkende blir fristet av å oppsøke eksotiske locations. Filmturisme finnes i mange forskjellige former. Først og fremst er det de store blockbusterne som inspirerer til reiselyst, men også de pussige lavbudsjettsfilmene, den spennende krimserien eller den interessante dokumentaren kan påvirke folks ferievalg.

At filmer som Ringenes Herre, The Beach og Braveheart førte til en eksplosjon i turiststrømmen til henholdsvis New Zealand, Thailand og Skottland er almennt kjent, og nylig har vi sett at antallet søk etter hotellrom i Marrakech økte med hele 962% i kjølvannet av den internasjonale premieren på Sex and the City 2 (delvis innspillt i Marokko).

Filmproduksjon og besøksnæring

Store filmproduksjoner kan også ha en direkte positiv effekt for besøks- og servicenæring under innspilling. Å trekke til seg en Hollywood-produksjon kan sammenlignes med å arrangere store idrettsmesterskap, med tilsvarende potensiale for utvikling av infrastruktur, hotellfasiliteter og lignende. Historiske drama, som Mel Gibsons Apocalypto, har ofte de mest omfattende produksjonene. Apocalypto hadde totalt over 800 personer i staben, samt 40 skuespillere og 700 statister. Under innspillingen i Mexico hadde Apocalypto omtrentlig 100.000 kommersielle overnattingsdøgn under produksjonen.

Også mindre filmproduksjoner kan tilføre betydelige belegg for besøksnæringen, og i mange tilfeller vil dette legge seg i skuldersesongen. I 2009 og 2010 har Vestlandet vært vertskap for flere tyske fjernsynsfilmer, som har tilført omtrentlig 6000 overnattingsdøgn for stab og skuespillere.

Økt verdiskapning i regionene

Det er distriktene som har de mest attraktive innspillingsstedene i Norge, og en incentivordning for utenlandske filmproduksjoner vil følgelig kunne tilføre en bred verdiskapning og nye arbeidsplasser innenfor film-, service- og reiselivsnæring.

Vektspotensialet for regionene ligger på den ene siden i å øke sysselsettingen ved å bygge opp et filmmiljø med kontinuerlige filmaktiviteter, og på den andre siden i ringvirkningene innenfor matforsyning, overnatting, reiseaktivitet, håndverkertjenester og andre servicenæringer tilknyttet filmproduksjon.

Økt filmaktivitet i regionene vil også senke terskelen for at lokale aktører kan etablere filmrelaterte selskaper utenfor de store byene. Utenlandske filmproduksjoner i regionene vil dermed kunne medvirke til å utvikle lokale filmmiljø, som igjen vil være med å styrke og videreutvikle den samlede norske filmbransjen.

Hvor legger utenlandske filmproduksjoner igjen verdier?

Utenlandske filmproduksjoner vil i hovedsak legge igjen midler i og rundt opptaksstedene. Produksjon av film gir økt forbruk av varer og tjenester i form av kjøp av kulisser, snekkertjenester, overnatting, transport, kjøp av mat og catering og rekruttering av statister. Undersøkelser viser at opp til 60% av produksjonsbudsjettet forbrukes på opptaksstedet. I tillegg kommer verdien av markedsføringseffekten for reiselivet og andre eksportnæringer.

Filmjobber forsvinner fra Norge...

Rammevilkårene for utenlandske produksjoner skal være minst like gode i Norge som i konkurrerende land. I dag er situasjonen en helt annen.

Vi ser stadig flere filmjobber som forsvinner ut av landet, og de store filmproduksjonene holder fast kurs mot land med incentivordninger. I mange europeiske land gis det 15 - 30% refusjon av alle kostnader utenlandske produsenter har ved opptak og etterarbeid.

Filmnæringen er global, og aktørene tiltrekkes av de nasjonene som samlet sett har de beste betingelsene. Norge er i dag havnet i bakleksen, der norske selskaper taper konkurranseevne mot stadig flere land. Bare det siste året har Frankrike, Italia, Østerrike og Tsjekkia føyet seg til listen over land som tilbyr utenlandske produksjoner 20 - 25% refusjon.

...og stadig flere utdanner seg innen film og tv

Samtidig som norske selskaper taper konkurranseevne, utdanner stadig flere seg innen media og markedet viser seg å være for lite for nyutdannede. Mange utenlandske filmskapere er interesserte i å fortelle historier fra Norge, bruke Norge som innspillingssted for sine filmer eller legge animasjons- og postproduksjonsoppdrag til norske selskaper. Derfor er det viktigere enn noensinne at Norge etablerer en attraktiv incentivordning, som gjør oss i stand til å hente oppdrag til landet i konkurranse med Europa.

Island og Irland: Styrker incentivordningen tross finanskrise

Viktigheten av incentivordninger lar seg illustrere av situasjonen i Irland og Island etter finanskrisen. Krisen slo inn spesielt hardt i disse landene, og kraftige budsjettkutt i offentlig sektor var uunngåelig. Irland gjennomførte en grundig analyse av incentivordningens (kjent som Sector 481) samfunnsøkonomiske regnskap, og dens effekt for arbeidsplasser og verdiskapning innen filmindustrien. Til tross for massive kutt innenfor en rekke områder, ble incentivordningen bevart i sin helhet. Samtidig valgte Island å styrke incentivordningen ytterligere, og gikk i 2009 opp fra 14% til 20% refusjon for utenlandske filmproduksjoner.

En næring i åpen, internasjonal konkurranse

Filminnspillinger, animasjonsserier og oppdrag innen postproduksjon og spesialeffekter legges i de fleste tilfeller dit rammevilkårene er mest attraktive. Det er viktig, også for Norges omdømme og gjennomslagskraft som filmnasjon internasjonalt, at norske produksjonsselskaper kan konkurrere om internasjonale jobber på lik linje med andre land. For å delta i markedet er det av sentral betydning å gi næringen rammevilkår som er minst like gode som våre konkurrentland. Incentivordningen bør derfor sees som et rent næringsrettet tiltak, slik tilfellet er ellers i verden.

Betydelig industrieffekt

Uten reell markedsadgang vil næringen kunne oppleve ugunstige utviklingsmuligheter i Norge. Dette kom senest til uttrykk da produksjonen av animasjonsserien City of Friends forsvant fra Bergen til Marseille, og med det et tosifret antall arbeidsplasser. Kunngjøringen fra den franske incentivordningen, der City of Friends fikk tilslag, tegner et bilde av hvilken betydelig industrieffekt ordningene i Europa i dag har. Den franske ordningen har pr mai 2010 trukket €115 millioner i investeringer og produksjon til fransk filmbransje.